Vårt første mål var å utvikle en skolefløyte som kunne mer enn noe annet eksisterende skoleinstrument på markedet. Vi ville ikke lenger akseptere plastfløyter med en forseggjort form dekorert med ornamentale ringer. De klassiske skoleblokfløytene i tre som man kan kjøpe i dag, har fortsatt de enkle og enkle formene som var mulig på 60- og 70-tallet takket være de tekniske mulighetene.
Vi ville at barna skulle kunne holde et instrument i hendene som var like attraktivt som lærerne deres.
Det andre målet var å oppnå et enestående grep. Også her tok vi plastblokfløytene som modell.
Vi ville at instrumentet vårt skulle være tredelt. Det skulle ha en egen fotdel, slik at tonehullene på fotdelen kunne tilpasses lengden på barnas fingre.
Det tredje målet var å forbedre artikulasjonen og moduleringen av lyden. For å oppnå dette har vi utstyrt instrumentet med en konisk vindkanal som former luften bedre. Denne funksjonen brukes vanligvis på instrumenter fra 200 euro og oppover.
Vi mente imidlertid at nybegynnere har rett til å få det best mulige.
Vi ønsket å kunne realisere alle disse målene til normalprisen for en skolefløyte fra etablerte verksteder.
Da vi presenterte de første instrumentene for kjente lærere for utprøving, merket vi på reaksjonene at vi var på rett spor.
Noen av reaksjonene var sprudlende og oppmuntret oss til å fortsette på den veien vi hadde valgt, og til å sikte enda høyere.
- Flautina - med edelsten - prinsessen
- Flautino - uten edelsten - prinsen,
men begge instrumentene i en tredelt og en todelt versjon.
Den todelte versjonen - uten separat fotstykke - ble etterspurt av lærerne, som fryktet at den tredje delen (foten) kunne gå tapt.
For å avrunde konseptet laget vi en liten tegneserie som skulle overta oppgaven med pleieinstruksjonene. Ettersom folk (dessverre) leser mindre og mindre i våre dager, syntes vi det var hensiktsmessig å bruke barnevennlige bilder og få ord.
I tegneserien oppdager Tina og Tino blokkfløyten i en kiste i skattekammeret under en nattlig spasertur på slottet.
Her blir instrumentet automatisk tildelt en verdi på en subtil måte. Det som oppbevares i skattekammeret, må være verdifullt. De to tar så med seg instrumentet inn i rommet og spiller litt.
Underveis forklares det hvordan man monterer, oppbevarer og håndterer instrumentet riktig.
Reaksjonene på tegneserien viser oss at denne uvanlige tilnærmingen var riktig. Vi vet fra tilbakemeldinger at foreldre ser på tegneserien sammen med barna sine og dermed får en første kontakt med historien om den lille fløyten de har foran seg.
Hvilke erfaringer har du med å introdusere skolefløyter for dine barn eller elever?